Lesevansker: skrifttyper

18.05.2015
Farger, skrifttyper og metode kan være helt avgjørende når vi som lærere skal jobbe med elever med lesevansker. I denne artikkelen setter vi fokus på hvordan god bruk av skrifttyper kan være til hjelp for elevene.

RETT BRUK AV SKRIFTTYPER 

Vi får ofte spørsmål om hva vi anbefaler av skriftyper og farger til bruk på ActivBoard. Det finnes ulik praksis og ulik forståelse av hva som er bra og mindre bra. Derfor gikk vi til forskningen for å se nærmere på dette.

Før dere leser resten er det viktig å påpeke at vi ikke er forskere og dermed ikke har forskerens blikk på emnet. Det vi her har gjort er å forsøke å hjelpe med å tolke kjent forskning, slik at dere som lærere bedre kan velge gode skrifttyper, farger og god modellering når dere bruker ActivBoard (interaktive tavler / skjermer) i fagene. Det er også viktig å si at vi her tar for oss hovedfunn og korte forklaringer og at det er mulig å lese videre i kildematerialet i bunnen av denne artikkelen.

En annen forutsetning for denne artikkelen er at det ikke finnes klare sannheter, selv om forskning peker i en spesifik retning. Vi må forsøke å lære elever med lesevansker å forholde seg til flest mulig skriftyper etter hvert som de mestrer, slik at de er mest mulig selvhjulpne som voksne. Å velge rett skrifttype er likevel viktig når vi tenker lesing i alle fag og det materialet lærer presenterer for elevene på interaktiv tavle, i dokumenter som legges ut på f eks læringsplattform eller tilsvarende.

En tredje forutsetning er at det i forskningen i liten grad tas hensyn til bruk av bare store bokstaver. Om vi skal tolke forskningen er likevel bruk av bare store bokstaver uheldig, fordi bokstavenes høyde i mye mindre grad avhjelper elevene med å skille bokstavene / grafemene fra hverandre.

 

UTFORDRINGER 

Elever med dysleksi forstår oftere enn andre bokstaver som tredimensjonale objekter. Det vil si at vi må unngå skrifttyper der bokstavgruppene under er for ensartet og endimensjonale:

m n u

v w

p q b d

i j

Det er f eks viktig at m er så bred som mulig i forhold til n (det samme gjelder forholdet mellom v og w) og at det er stor nok forskjell på lengden på f eks i og j.

Noen bokstaver er 180 grader rotert i forhold til hverandre: f eks n og u.

Andre bokstaver er speilbilder av hverandre: p og q / b og d.

Andre utfordringer som påvirker elevenes evne til å lese og tyde trykt skrift er hvordan vi tilrettelegger skriftbildet. Dersom vi kombinerer en skrifttype som både oppleves som vanskelig å lese, gir mange stopp-punkter som bryter opp lesingen og samtidig bruker enkel linjeavstand og liten avstand mellom ordene, har vi lagt dårlig til rette for muligheten elevene har til å lese.

  

HVA ER RETT BRUK? 

Rett bruk av skrifttyper (fonter) kan være viktig når vi skal tilrettelegge tekst som skal leses for elevene.

Når vi bruker bøker, på papir eller på nett, er vi prisgitt skrifttypene som blir brukt. 

Bruker vi ActivInspire eller andre programmer er det enklere å velge skrifttype som passer for elevgruppen / enkeltelever. 

Som brukere av PC eller nettbrett har vi alle et sett med skrifttyper tilgjengelig på våre enheter. Men det finnes også etter hvert også flere "Open Source" skrifttyper som kan er gode og som kan installeres. Skrifttyper som blir installert på din datamaskin eller ditt nettbrett vil legge seg som en naturlig del av de skrifttypene du kan velge mellom i programmene du bruker når du skriver tekster, f eks i ActivInspire, OneNote eller Word.

I tillegg til valg av skrifttyper er uansett bruken av dem viktig. Vi vil i en egen artikkel om bruk av farge på skrift og bakgrunn se på hva forskningen sier om dette.

Det er viktig å se på avstand mellom ord og skriftstørrelse.

For elever med samsynsvansker og dysleksi mener vi at det vil hjelpe med økt linjeavstand på mindre skriftstørrelser. Ved bruk av skriftstørrelse 10 i Arial bør linjeavstand være 2 for elever med lesevansker. Øker vi størrelsen til 20 i samme skrifttype vil vi, uten særlige utfordringer for elevene, kunne minske linjeavstanden til 1,5. Dette blir uansett subjektive tolkninger, fordi det avhenger av skrifttypen og den naturlige sammensetningen av ord og bokstaver som skrifttypen gir.

Vi vil her kort gå gjennom hva forskningen sier om bruk av skrifttyper. 

 

NYE SKRIFTTYPER FOR DYSLEKTIKERE?

Den viktigste grunnen til utviklingen av Open Dyslexic Font, der det er lagt inn bredere områder i bokstavene som skal hjelpe å skille dem fra hverandre, er nettopp det å kunne skille bokstaver som er tilnærmer like i form..

 

Denne skrifttypen finnes normalt ikke blant dem man har i oppsettet på datamaskinen, men er Open Source og kan lastes ned fritt her. (Last ned og velg hvilke av variantene du vil installere)

Tilsvarende skrifttype er Dyslexie, utviklet i Nederland før Open Dyslexic. Denne er derimot ikke gratis og koster ca 500 kroner for installasjon.

Skrifttypene er såpass like og studiene der de er brukt viser samme konklusjoner: Lesehastigheten går ikke ned ved bruk av Dyslexie eller Open Dyslexic, men antall lesefeil minsker.

 

ANDRE NYE SKRIFTTYPER

Google Fonts har en rekke skrifttyper vi ikke finner på våre datamaskiner eller nettbrett.

Etter å ha vurdert disse skrifttypene sammen med andre har vi kommet fram til at noen av disse synes bedre egnet til bruk for elever med lesevansker enn de andre typene:

Roboto

Lato

Open Sans

Noto Sans

 

FUNN I FORSKNINGEN

Forskningen samler seg ofte om tre måter å vurdere effekten av skrifttyper på:

a) Øker lesehastigheten / -flyten

b) Minsker antallet lesefeil

c) Subjektive oppfatninger fra brukere av skrifttypene

De skrifttypene som i forskningen blir sett på som gode er de som møter kriteriene til alle disse tre punktene i størst mulig grad.

Forskningen har naturlig nok dreid seg mye om de mest kjente skrifttypene, men har også tatt med f eks Open Dyslexic.

 

Vesentlige funn i den forskningen vi kjenner til er:

Generelt kan vi si at forskningen viser følgende skillelinjer:

Arial, Helvetica og Verdana kommer best ut når vi både måler lesehastighet, antall lesefeil og subjektiv oppfatning. På samme måte kommer Garamond og alle skrifttyper skrevet i kursiv (Italic) dårlig ut.

Skiller vi ut funnene når det gjelder subjektiv oppfatning av skrifttype kommer Arial, Helvetica, Verdana, Times og CMU (Computer Modern Unicode) best ut, mens det igjen er Garamond og alle skrifttyper i kursiv som oppleves som vanskelige.

Kommentar til forskningen: Sans Serif-skrifttyper (uten hårstreker) egner seg best, noe som gjør at det kan stilles spørsmål med den subjektive oppfatningen av at Times (New Roman) er lett å lese, da skrifttypen har hårstreker. Hårstrekene  gir et mindre tydelig skille mellom bokstavene og skaper et inntrykk av at de henger sammen. Verdana, Arial, Courier og Helvetica er eksempel på Sans Serif-skrift.

Vi anbefaler lærere med elever som har lesevansker om å forsøke noen utvalgte av disse skrifttypene på elevene sine for å erfare selv. Det vil kunne være store individuelle forskjeller ut fra typen lesevansker.

Ulike skrifttyper vil kunne oppleves ulikt om vi måler stillelesing og høytlesing. F eks ser forskerne ikke bort i fra at Open Dyslexic vil kunne være til hjelp for å få bedre flyt under høytlesing, men mangler konkuderende data på dette.

 

ANBEFALING

Vi anbefaler Frode Rustøy (Sandefjordskolen) sin Lesetrim som et godt verktøy. Dette kan brukes både til å teste skrifttyper på elever og øve på å lese ord. Her er default satt til Verdana, som er i tråd med forskningen vi viser til. Her kan du velge antall ord blant 300 høyfrekvente og du kan bruke ulike farger på skrift og bakgrunn, samt hvor lenge ordene skal vises.

  


 

Merk: Vi har ikke funnet undersøkelser som sier noe om bruk av Calibri, selv om dette ofte er forhåndsdefinert (default) skrifttype i Microsoft Office. Vi påstår likevel, gjennom å sammenligne Calibri med skrifttypene i forskningen at den kan brukes i romansk versjon (ikke kursiv), men vi mener dette gjelder tavleskrift i skriftstørrelse 20 eller mer, og ikke i skrift i dokumenter med liten skriftstørrelse.


 

 

Kilder:

Rello / Baeza-Yates, Universitet Pompeu Fabra (Barcelona) og Web Research Group

Rello / Baeza Yates 2 - Optimal colours to improve reading

Guinevere Eden, Georgetown University

Renske de Leuww, University of Twente

New Technologies Committee 

Designing for Dyslexics

Vi ønsker også å takke Rune Garmann i Masfjorden kommune for gode innspill om alternative skrifttyper og Frode Rustøy (Vevmesteren) for faglig gode innspill.

 


 tilbake             Print  Utskriftvennlig versjon